Vi sådde egne solsikkefrø i Mai i fjor, noe som var stor stas hos jentene. Det ble til sammen 8 små planter som fikk vokse seg sterke i vinduskarmen på kjøkkenet, og så, utpå sommeren, ble de satt ned langs gjerdet ved spiseplassen vår i hagen. Dessverre var det mye annet rart også akkurat der, og i et tumulter av planter og et iherdig forsøk på å luke unna ugress rundt solsikkene, forsvant det nok dessverre et par av dem vi skulle beholde også, og noen knakk, ganske enkelt. Jeg skrinla hele solsikkeprosjektet og tenkte at; jaja, det var nå artig så lenge det varte.
I vår begynte det å spire igjen. Så som vanlig ikke forskjell på plantene i starten *kremt*, men etterhvert begynte det å gå opp for meg at vi faktisk hadde en solsikke iblant oss! Klok av skade ga jeg den ikke mye sjanse, men jaggu har den ikke klart seg, bare på minimalt med tilsyn, litt deilig sol og vann, samt NULL forsøk på luking i umiddelbar nærhet :-D Den er kun støttet opp av en hagestol og en vannkanne *fnis* og snur liksom hodet på skakke mot solen. Den er så fiiiin! :-)
Innlegget med bilder fra solsikke-så-seansen vår sist vår kan du se HER. Bloggen Foreldremanualen hadde et innlegg om det også, og det finner du HER.
Og med det ønsker jeg alle en fin og SOLFYLT dag :-)
Solsikker er fint...
SvarSlettVi har også en som lyser opp ved bi inngangen :)
Kjekt å følge med den lange prosessen fra frø til blomst!
Ha en fin onsdag.
Klem May Helen